|
|
Siden ble lagd 29.03.2005 og sist oppdatert 05.04.2005 Treningsleir Gran Canaria Reisebrev fra Karl Lima: Den 9.Mars dro 18 syklister fra Lauget, Sandnes SK, Hafrsfjord og Bryne til Grand Canaria med Karl Johan Pedersen som reiseleder. Det var litt av et styr å få med 18 sykkelkofferter på flyet, og dette kostet oss 750 kroner i ekstra bagasjetillegg. Et par av oss måtte ned til Securitas etter innsjekk og pakke opp for å ta ut mistenkelige objekter som foreksempel dekkpatroner og bokser med sportsdrikk. De 5 timene på flyet gikk smertefritt, og det var deilig å kjenne den varme kveldsvinden idet vi gikk ut av flyet. Etter en kort busstur var vi fremme på Hotell Doncel, hvor flere av reisedeltakerne har bodd tidligere. Her traff vi også den 19. deltakeren, Wenke Elvsveen som sykler for Brumundal. Hotellet er billig og greit og ligger midt i sentrum av Playa Del Ingles. De fleste gjestene er pensjonister, men etterhvert skulle det komme endel bråkete Svenske ungdommer etterhvert som Påsken nærmet seg. Playa Del Ingles er et vinterparadis for pensjonister og homofile, noe som ikke var så vanskelig å se. "Så kan du jo gjette hvilken kategori folk tror VI tilhører" som Magne Dale sa før avreise. Det hvirket som om vi iallefall kan legge til kategorien kjeltringer, for allerede første dagen var Karin så uheldig å få frastjålet veska si med penger og kredittkort. Neste dag var det duket for fellestur for å gjøre oss kjent i nærområdet. Måtte nesten klype meg i armen for å sjekke om jeg drømte når et tjuetalls syklister toget utover hovedveien mot Puerto Rico. Temperaturen på denne tiden av året er ca 25 grader, dette er en fantastisk behagelig temperatur å sykle i. Kontrasten fra forrige helgs "knall og fall og kryp og løp" terrengritt i 15cm kladdesnø (Ullvaren rundt) var enorm! Turen gikk til en liten fjellby 3 mil unna, som vi nådde etter å ha forsert et lite 600 meter høyt fjell. Vi fikk prøve både klatring og utforkjøringer, noe vi skulle få uvanlig store doser av de neste to ukene. Utover den første uken splittet vi oss i smågrupper, slik at alle fikk gjøre det de helst ville. Noen ville ha lange rolige turer, andre mer intensitet. Gunn Maren dirigerte en av turene etter det nye speedometeret sitt, og etter ca 40 km på "triptelleren" ble hun og Karin enige om å snu, for 8 mil ville være mer enn nok. Til deres store overraskelse var turen nesten 9 mil da de kom hjem. Gunn Maren fikk Karl Johan til å hjelpe seg med den "elendige triptelleren", men det viste seg at hun hadde kjørt etter antall kalorier... Anne Brit ble dessverre fort syk, og fikk vel knapt syklet mer enn et par dager totalt. Etterhvert ble flere og flere småsyke, en brå flerdobling av treningsmengde er ikke bra for immunforsvaret. Den første Lørdagen dro rom 212, bestående av Kjetil Larsen (Sandnes), Magnar Rugland (Bryne CK), Gunnar Svendsen (Hafrsfjord SK) og jeg via byen Telde mot øyas høyeste punkt, Pico De Las Nieves på 1949 meter. Fra Telde kom vi inn i "alle monsterbakkers mor", bakken var 26 kilometer lang, med snittstigning på 7%, bratteste stigning 17%. Gunnar var utstyrt med GPS, og vi ble stadig oppdatert på stigningsprosenten. Ganske slitsomt å sykle 2 timer og 20 minutt rett opp uten et eneste "hvileskjær". Da vi endelig nådde toppen var både mat og drikke slutt, heldigvis var det en svindyr kjøpmann der på toppen. Mandelkakene hans ble slukt uten de helt store bordmanerene. Hele turen tok 6 timer og 40 minutter. Jeg tror jeg vil anbefale fremtidige klatrere den "normale" veien opp, som bare har ca 4% snittstigning. Kjetil Larsen loset senere Inger Marie, Karin, Anne Brit og Gunn Maren til toppen via den noe slakere Fataga-ruten. Eli imponerte stort ved å følge mannfolka (Asbjørn og co) til toppen dagen etter, uten at det så ut til å koste henne det minste. Etter en uke var det tid for å ta farvel med de 5 Laugsdamene og Kjetil Larsen, som bare skulle bli en uke. Avskjeden ble behørig feiret på diskoteket Hard Rock, forøvrig den eneste dagen på turen det ble noe mer enn ett glass rødvin til middag. Dagen etter kom Lasse Lunde fra Hafrsfjord inn på rommet vårt istedet for Kjetil. I løpet av oppholdet traff vi masse kjentfolk, ikke homoer men derimot andre lokale syklister, så som Anskar Tveit (Hafrsfjord), Helmer Berre (Hafrsfjord), Rolf Helge Selliken (Spinn), Harry Waldeland (Rye), Pål Endre Oftedal, etc. Fredag i den andre uka kjørte Magnar Rugland,
Bjørn Olav Vennatrø, Karl Johan Pedersen og jeg den beryktede "Grand Canaria
Rundt"-turen. De vedlagte bildene er fra denne turen med nesten 3000 høydemeter.
Legg merke til hvor utrolig skitten jeg er i trynet på det siste bildet, dette
stammer fra motorveien rundt Las Palmas. Her får man oppleve alt, fra lange
klatringer, fantastisk natur, svimlende utforkjøringer til lange flate partier
på brølende motorveier. Turen er på 19 mil og ble unnagjort på 6 timer og 50
minutter. En tropisk variant av Odda-Bø, med andre ord. Det tristeste som skjedde på turen var to dager før avreise, da Karin ble frastjålet sin kjære Monoc-racer, og det på grunn av et lyninnkjøp av en Croissant med krem. Etter endt tur stilte hun sykkelen ved resepsjonen, og ved en misforståelse gikk turkameratene inn slik at sykkelen ble stående alene et par minutter. Det forteller vel tydelig hvor forsiktig man må være. Etter to uker var det dessverre tid for å pakke syklene og vende nesen hjem, men dette kan jeg absolutt anbefale for andre! Her kan man kose seg uansett nivå. Det er en utrolig deilig opptakt til turritt-sesongen å få et par uker med kort-korte sykkelklær midt i Mars. Men husk for all del vindvest på baklomma, for det blir fort kaldt å sykle 15-20 minutter ned et fjell, og svetten fra oppturen hjelper slett ikke. En behagelig bieffekt av turen er at man blir påskebrun uten kunstige hjelpemidler. Til slutt litt statistikk fra oppholdet, alt i følge pulsklokka mi: Sykkeltid: 55 timer Syklet distanse: 119 mil Høydemeter: 21365 meter (Hvor mange Kilimanjarobestigniger blir det?) Energi: 32806 kcal (Så hvorfor la jeg på meg to kilo?) Hilsen Karl Lima
|