Første dag kjørt vi en prolog på ca 7km, og både Thomas og eg var fornøyd med resultatet, mens prologen pågikk fikk vi litt regn og tordenvær, men vi så at det regnet mye mer lenger innover i fjorden. Under det som skulle ha vært utdeling av lederskjorter på kvelden, fikk vi vite at det hadde regnet så mye at veien opp mot Vikafjellet var blitt sperret av jordras, og morgendagens etappe var i fare . Vi gikk å la oss uten å vite om det ble den planlagte etappen eller om det måtte lages en nødløsning.

Mandagsmorgen fikk vi beskjed om at veien ikke var klar til å bli åpnet , det var blitt jobbet hele natten av crewet for å finne en ny rute. De hadde ønske om å kjøre løypa omvendt vei opp mot raset, men det hadde viste seg umulig å få biler med tidtakingsutstyr over fjorden. Dette resulterte i ett 2 siders oppslag i Song Avis om det stakkars idrettslaget som satt med middagsmat til 200 syklister, og vi gikk glipp av Stalheimskleiva. Den nye etappen ble å kjøre vintervegen fra Lærdal til Aurland med klokkestopp på toppen, dette blir omvent veg av starten på tirsdagens etappe. For å komme oss til Lærdal tok vi båt og fikk således en flott tur i ett nydelig vær. Selve syklinga gikk meget bra for oss begge, i en bakke som hadde partier på 10% stigning,det var også godt å få med seg hvordan underlaget var foran neste dags etappe hvor nedoverbakken var med på tidtakingen.

Tirsdag var det tid for oppbrudd i Vallhall Aurland, fra nå av ville det bli en natt på hver plass. Etappen gikk i dag fra Aurland til Øvre-Årdal og var på 145km, en lang og tøff etappe som ga store utslag på tidsdifferansene. Thomas kjørte seg bra opp på listene på denne etappen, sjøl klatra eg bra, men ei skikkelig pingle kjøring nedover gjorde at eg mista gruppa eg satt i og kom i ei gruppe som var vanskelig å få fordelt arbeidet i, slik at eg og 2 til gjorde mesteparten. Totalt sett så var begge fornøyd med egen innsats, tidtakingen stoppet noe tidligere enn året før, noe som gjorde at det ble en enda finere nedkjøring mot Øvre-Årdal.

Dessverre var bagasjebilen for liten til at all bagasjen, noe som gjorde at vi måtte vente i noen timer på den, men det var heldigvis nærmere 30 grader så det gikk i grunnen greit.

Onsdagen skulle vi fra Øvre-Årdal til Lom via Skjolden og tilbake over Sognefjellet, tidtaking skulle være fra Skjolden og til Sognefjellshytta. Vi skulle sykle til Skjolden i eget tempo, men her var det noen som bommet på tiden de brukte og ikke nådde starten, men som erfarne vikinger gjaldt ikke det Thomas og meg. Dette ble en skikkelig kraft prøve da det var meget varmt , på tross av varmen så kjørte Thomas raskere en i fjor, mens eg kjørte omtrent på samme tid, eg hadde skikkelig daue bein etter all jobbinga dagen før. Polaren min viste 22 grader når jeg kom opp på 1400metrs høyde mot fjor årets 7 grader. Etter litt mat hadde vi en fantastisk fin tur ned til Lom , hvor det var hele 33 grader.

 

Torsdag skulle vi fra Lom til Dalsnibba også til Geiranger, i dag hadde Thomas bestemt seg for å kjøre i hovedfeltet frem til klatringa opp mot Dalsnibba noe han gjorde lett. Eg hadde han jagende rett bak meg opp hele stigningen, 5km på grusveg med 10% stigning. Vel opp var det bare å nyte utsikten før en flott ned kjøring til Geiranger. I Geiranger tok ett fjordcruice slik at vi fikk se plasser vi ikke kan få med oss fra sykkelsete.

Fredag var avslutningsdag og som i fjor var det taktisk kjøring på denne etappen fra Geiranger til Åndalsnes, med tidtaking til toppen av Trollstigen. Ett ”lag” bestående av tyskere kjørte hardt og passet på at alle brudd ble kjørt inn, og som vi klarte det i fjor lykkes også de med å få den vinneren de ønsket. Rittet ble vunnet av Harald Keller, og fjorårets vinner Geir Inge Berg fra Sola(kjører nå for Sandnes Sykkelklubb) ble nr 3 . På kvelden ble det god middag i meget godt lag.

Årets Vikingtour hadde ett meget stort ”spenn” i deltagerne, alt fra rene mosjonister, via det engelske paralympics langslaget til toppen av norske eliterytter. Men det mest spennende var en ire som hadde kjørt på AG2R, men som etter en ulykke hadde en periode irullestol, som brukte dette rittet som opptrening frem mot legesjekk, og målet var å komme tilbake på AG2R,via farmerlaget deres. De engelske paraolympikerne brukte rittet som oppkjøring frem mot VM, som skulle være i Sveits i september, og de var fryktelig gode.

 

Nå har Thomas og eg allerede begynt å gleda oss til neste års Vikingtour, og til å få prøve oss på Stalheimskleiva. Dette rittet er fortsatt i en egen klasse av det vi har opplevd på sykkelen, nå håper vi at også andre fra Lauget blir med oss på neste års Vikingtour. Påmelding åpner allerede 20. august. Rittet er også omtalt på Syklingens Verden under Njåls syklerier, spesielt stykket ENDELIG VIKING anbefales, her kommer den gode stemningen under touren veldig godt frem.

Hilsen Hansi