Siden ble lagd 23.10.2006 og sist oppdatert 04.12.2006
Giro delle Dolomiti
Søndag 30. juli - lørdag 5. august 2006
(klikk i bilde for større versjon)
Endelig var dagen kommet, fredag 28 juli da vi skulle
reise til Bolzano i Italia, der vi skal delta i Giro delle Dolomiti. Nå skulle
vi få oppleve det Else Jonnie har snakket om i alle år.
Dolomittene er en fjellkjede i den østlige delen av de høye alpene som strekker seg inn i Italia og grenser til Sveits og Østerrike. Giro dolomiti 2006 har base og start på de fleste etappene i Bolzano, Giro dolomiti 2006 består av seks etapper med til sammen 654,8 km og 11 954 høydemeter m.a.o så er det på hver etappe i gjennomsnitt ca 2000 m klatring, og på de hardeste over 3000 m.
Inger Marie og Berit reiste som to av en gruppe på 17 fra Rogaland med fly til Milano og buss til Bolzano. Else Jonnie, Arild Toft og Gunnar var de eneste av oss som hadde syklet dette før og utgjorde også komiteen som arrangerte hele turen for oss. Etter en fin reise, ble vi innkvartert på hotell Crys. Etter å ha funnet oss til rette, klarte vi damene og montere syklene helt alene !!! Dagen etter ble benyttet til litt sightseeing og test av sykler. Det var godt å få reisen ut av beina og vite at syklene fungerte som de skulle. På den tredje dagen kom plutselig alvoret. Vi var tidlig oppe, nå fokuserte vi kun på en ting og vi kunne kjenne at litt nervøse var vi jo. Ville dette gå bra ???
Giro dolomiti er et turritt med innlagte fartsetapper, og vi har chip som registrerte tiden, Fartsetappene var alltid i en oppover bakke.
På forhånd gikk vi gjennom neste dags etappe. Fra hotellet om morgenen syklet vi i tog med god stemning ned til start. Ble møtt med litt italiensk kaos og megafon meldinger på italiensk og tysk. Arrangørene hadde en kontroll på feltet som alle måter illustrerte at sykkel er en folkesport i Italia. Det er en ro og trygghet over det hele som bare imponerte mer og mer hele uken! Biler og andre hinder i trafikken ble elegant håndtert av sivile vakter på motorsykkel.
1 etappe, søndag, Passo Meldola
Vi var klare på startstreken kl 8, klar for ca 10 mil, sol oppi 35 varme grader. Vi fikk mye kommentarer forsyklene våre Monoc Vipera Vipera lo de mest av, som vi senere fikk vite betydde hoggorm (så da viste det seg at det var en hoggorm vi satt på :- ) ) Noen km flatt og så var det rett inn i dagens fartsetappe, opp Passo Mendola fra 425 moh til 1363 moh, 14 km med 898 m klatring. Resten av etappen var grei ned og opp til Passo Palade, så stort sett nedover til mål. Fin etappe der vi fikk smake litt på den flotte naturen, med andre ord en fin start på rittet. Fikk middag (pasta) i målområdet, før vi syklet tilbake til hotellet og hadde oppsummering uti sola av første ritt dag.
2 etappe, mandag, Passo della Erbe
Etter ei natt med torden og skikkelig regnvær var vi
ikke helt motivert til dagens etappe. Men da morgenen kom var været helt fint
igjen og vi var klar for en ny sykkel dag. Noe veiarbeid var med å gjorde at
etappen i dag ble på hele 18 mil. Fartsetappen var på 12,7 km og 904 høydem. Her
var det til tider 15 % stigning og uti etappen komt regnet, så det ble
klesskifte på toppen før vi skulle ha mat, som i dag var PASTA. Etter mat var
det rolig sykling/trilling hjemover igjen.
(klikk i bilde for større versjon)
3 etappe, tirsdag, Passo del Stelvio
I dag var vi klare for Stelvio , som vi hadde hørt så
mye om. Dette føltes som om det var Konge etappen for oss. Frokosten i dag var
kornblanding, for ingen baker var så tidlig oppe at brød fikk vi ikke. Bussen
ventet oss kl 6,30 som i dag skulle følge til start området som lå 913 moh. Vi
ble ikke særlig motiverte når det ble mer og mer regn til nærmere starten vi
kom. Men værgudene var med oss, det ble bra vær når starten gikk. Her var det
rett inn i fartsetappen som var på 27 km og 1845 m stigning, vi skulle gjennom
47 hårnålsvinger. Det startet fint nede i skogen, men jo nærmere toppen vi kom
jo mer fikk vi se av isbreen og snaufjellet, kjempeflott var det. Da vi endelig
var på toppen av Stelvio som er 2760 moh ble det tid til litt handel av
suvernier så skulle vi ta fatt på nedturen som var samme vei som opp. Da vi var
halvveis ned kom regnet. Inger M og Berit hørte noen som ropte , det var noen av
de andre som hadde søkt ly i en garasje, så vi slo følge å
ble stående der til
regnet ga seg noe. Da vi syklet videre ble det så kaldt at vi fikk hele
skjelven. Først trodde vi det var syklene det var noe galt med, men fant jo ut
av vi var så kalde og blaute, at det var bare vi som hadde fått den store
skjelven og syklene var helt ok. Vi hadde en dag med en kjempe opplevelse. Vel i
mål var det mat og det var, hva sa du ? Ja, det var PASTA :- )
(klikk i bilde for større versjon)
Onsdag, HVILEDAG, HVILEDAG, eller hørte jeg handle _dag........
Intervall trening var planen i dag, men det ble intervall shopping )))
4 etappe, torsdag, Passo Fedaia
Vi kom oss opp i dag også, men i dag regnet det ….. Dagen startet med kornblanding til frokost og så var det busstur til start. Det regnet og det regnet enda mer enn før. Dette skulle bli den stor "vente" dagen. Inger M kom med en kommentar da vi satt på bussen, "det hadde ikke vært feil om de korete ned løypa litt i dag". Jammen fikk hun m/flere ønsket sitt oppfylt. Politiet stoppet dags etappe på nesten 11 mil på grunn av været. Det ble kun fartsetappen på 13,5 km, og godt var det, for det var bare 6 grader på toppen av Passo Fedaia. Heldig for noen at Berit fikk øye på bussen som kom opp og hentet oss, så vi slapp å sykle ned igjen i regnet. Kalde og blaute inni bussen vrengte vi av oss klærne, ingen hemninger der, sammen med mennene fra Trondheim (Hank Sport), endelig fikk vi på oss tørre og varme klær. Bussen kjørte ned igjen til start området der det var mat, og mat fikk vi etter lang tid i kø. Hva fikk vi til mat i dag ? Var det PASTA sa du …….
5 etappe , fredag, Passo di Fassa
Denne dagen startet med brukbart vær , vi syklet 7,5 mil
før fartsetappen, en skikkelig god oppvarming. Fartsetappen var det bratteste og
seigeste vi hadde vært med på, den var 6,5 km med 20 % stigning, uff og uff...
Endelig til topps så var det fort glemt hvor hardt det var, for det var litt av
et syn som møtte oss. Det var Dolomitt fjell på alle kanter, du og du så flott.
Da vi skulle ned samme vei fikk vi virkelig føle hvor bratt det var vi nettopp
hadde syklet opp. Vel nede var det å stile seg i matkø, og gjett hva vi fikk i
dag, ja, riktig, det var PASTA. Etter maten var det på sykkelen og trille
tilbake til utgangspunktet som da var 6 mil igjen av dags etappen. Lange fine
nedoverbakker, så vi slapp å "file" alt for mye på bremsene i dag. Vi kunne
puste lettet ut etter endt dag, for nå var det kun sjarmør etappen igjen.
(klikk i bilde for større versjon)
6 etappe, lørdag, Ponte Adige
Starten var i Bolzano, dette skulle være en flat etappe, men en fin etappe, med fint landskap, med marker med vindrueranker r km på km. Da fartsetappen var vel over etter 3 km i en liten bakke, var det bare og trille rolig tilbake ca 10 mil :-) Vel hjemme bar det rett i dusjen og gjøre seg klar til avslutnings -festen. Vi 17 fra Rogaland ,som vi kalte Squadra Norvegia fikk 6 plass for antall trødde mil. Else Jonnie fikk 3. plass i sin klasse. Banketten den kvelden, den vant vi fra Rogaland. :-))
Da var rittet over, litt vemodig for uka hadde gått så fort. Det var en kjempe opplevelse, naturen var mektig, vi fikk oppleve is breen, skog, bakker, både oppover og nedover (det som var verst var nedover bakkene :- )) snaufjell (Dolomittene). Mange koselige, positive syklister, kom i snakk med både andre nordmenn og Italienere. Service innstilt dugnadsgjeng, de sang for oss når de kjørte opp ved siden av oss :-) Den tålmodigheten bilistene viste oss var helt noe annet enn vi er vant med her hjemme. De sto langs veien med motoren av og ventet når hundrevis av syklister skulle passere. Dette må bare oppleves. Vi må nok tilbake igjen for å få med oss mer av naturen og hele opplegget. Kjempeflott at noen organiserer en tur som dette, for da er det bare for oss andre og henge med. Takk til dere som har lagt alt til rette slik at det ble en slik flott tur.
Berit og Inger Marie