Siden ble lagd 24.03.2008 og sist oppdatert 24.03.2008
Søndagstrening offroad
23. mars 2008
Hele 7 stk. møtte denne strålende dagen til årets første og eneste påsketur på snø. Etter en del rekognosering i felten og litt kartforskning, følte vi oss trygge på å finne veien hjem igjen, selv om vi skulle oppsøke steder de fleste av oss ikke hadde satt sin sykkel før, og langt mindre hørt om. På bar vei trillet vi lett og uanstrengt i retning Jæren, nærmere bestemt Undheim. Antagelig var dette årets kaldeste dag, med flere minusgrader , og selv om solen skinte var det litt kjølig, og vesaldråpene hang som kirsebær under nesene på de fleste av oss. Etter hvert svingte vi av hovedveien og det ble snødekke som ble tykkere etter hvert som vi steg oppover. Direkte tungt ble det i perioder der snøen hadde fonna seg, men dette var som regel på slike steder som egnet seg utmerket for stopp og fotografering slik at turen ble den mest filmatiserte noensinne. Rene dokumentaren, vil jeg påstå. Vi passerte Helland på vår vei,og fortsatte ufortrødent videre oppover og inn i det ukjente. På smale traktorveier innover åpne vidder, kun avbrutt av dyrkingsfelt og ditto steinrøyser med et stort utvalg i avlagde lastebiler, redskaper, plast og allslags andre merkverdigheter som ikke passer så godt inn i en ellers storslagen natur. Underveis ble det tid til den populære selskapsleken: Hvor er vi nå ?. . Det ene forslaget mer fantasifullt en det andre ble fremsagt i tur og orden. Finnøy, var en stund det heteste tipset og i så måte var flere av oss på blåbærtur.Det måtte en bygutt fra Brekko til for å plassere turen på kartet, og han konstaterte før noen annen at vi hadde stø kurs mot Skjæret, noe som stemte på en prikk. Med bar asfalt under dekkene dro vi videre med retning Varhaug, men dreide i god tid av mot Årdal (ikke i Ryfylke slik noen antydet) Herfra tok vi peiling på noe så sjeldent på Jæren som en skog. Etter lange og til dels vanskelige undersøkelser er det brakt på det rene av vår kjære trønder og gode nabo, Roar, at denne flotte skogen, som kan gjøre en østlending grønn av misunnelse, heter Sveineskogen. Etter å ha forsert denne flotte skogsteigen, uten å ha sett verken Ulven eller Rødhette, dro vi videre retning Våland, og trillet så, glade og fornøyde ned mot Risa og lavlandet og videre hjem.Varierende føreforhold og temperaturer. Litt problemer med frøsne gir og sprukne dekk, men ingen alvorlige uhell, og jeg håper alle var fornøyd med en tur i underkant av 6 mil og ca 3,5 time. MVH Tor Inge
(klikk på bilde for større versjon)
